Velkommen til disse nettsidene som handler om Lynghild og hennes liv og virke.

Linkene oppe til høyre viser navnet på hovedsidene - og dersom du klikker på navnet kommer du til siden du klikker på. Holder du pekeren over disse linkene kommer det også fram undersider, som du kan gå inn på ved å klikke på sidenavnet.

#####

Jeg håper at disse sidene skal gi et godt inntrykk av det livet Lynghild har levd og det hun har produsert av dikt og fortellinger. Stoffet på sidene her er lagt ut med hennes tillatelse. Alt har opprinnelig vært produsert med kulepenn på flaggpost, servietter og annet tilgjengelig papir - og noe er gjennom årene blitt "renskrevet" med skrivemaskin og senere PC. Det aller meste er likevel skrevet ut og digitalisert av undertegnede i løpet av de siste årene. Og det har vært en fornøyelse å gå gjennom kladder og håndskrevne dikt og fortellinger - samt de mange opptegnelsene hun har gjort om hendelser i livet sitt. Det er lagt stor vekt på at alt skal gjengies slik det er skrevet i originalene, kun små redaksjonelle endringer er gjort. Dersom noe av stoffet på disse sidene (og som er produsert av Lynghild) brukes eller distribueres, må det oppgies kildehenvisning.

Disse sidene er først og fremst laget for å samle mest mulig av Lynghilds rike produksjon av dikt og fortellinger på et sted. Og samtidig gi et innblikk i hvordan Lynghild har opplevd den verden hun har levd i - i hundre år. Aller viktigst er det at hennes liv og gjerning blir formidlet til hennes etterkommere, slekt og venner - men det er også meningen at stoffet skal kunne benyttes av lokal presse og lokale tidsskrifter - og bli en framtidig del av formidlingen fra Øksnes historielag og Museum Nord. Der det er naturlig, er det brukt bilder som er i familiens eie. Det er videre brukt en del illustrerende bilder og tegninger på disse sidene. Bildene er hentet fra sider som er fritt tilgjengelige på nettet. En del fortellinger og dikt er forsøkt illustrert ved hjelp av enkle og delvis kolorerte streker fra min hånd - men da kun som et supplement til de svært malende fortellinger og dikt min mor har skrevet.

Å arbeide med dette stoffet har vært en stor opplevelse, og håpet er at dere skal få den samme opplevelsen. En stor takk til mamma, som har gitt lov til at det følgende blir formidlet.

Arbeidet med å forbedre disse sidene pågår fortsatt - med tanke på å luke vekk ortografiske og gramatiske feil, så jeg håper leseren er overbærende der det er nødvendig.

Det som er produsert av mamma vil også bli tilgjengelig digitalt som temahefter i Word og PDF. Det vil etter hvert komme info om hvordan en får tilgang til disse. Det er også under arbeide en del temahefter med dikt og fortellinger.

Hareid, 3. juli 2022

Jan Høgstavoll

Sønn

###########

En kort presentasjon av

Lynghild

(skrevet av henne selv)

Lynghild har notert ned noen tanker om seg selv og livet sitt (2020) ... en slags kortversjon av det som ellers er å finne på sidene her:

Lynghild Kristine Martinussen, født Pettersen Meløy den 3. juli 1922 på Meløya ved Alsvåg i indre delen av tidligere Langenes kommune. Langenes ble senere en del av Øksnes kommune, med Myre i Vesterålen som kommunesenter.

Har bodd på Meløya hele min tid, med unntak av noen husposter, kokkeliv og mine reiser.

Ble gift med Ottar Martin Martinussen den 9. oktober 1943 og ble enke 23. oktober 1986.

Fikk mitt første barn Edgar Jan Gunnar den 15. februar 1945 og andre barn Dag Roar kom den 25. mars 1951.

De første tre årene etter giftemålet bodde vi tre familier under samme tak i min barndomsheim. I 1946 flyttet vi opp til tante Monka og onkel Håkon - der vi leide noen små kammers.

I 1948 fikk vi vårt eget hjem på Høgstad - vi flyttet inn i oktober og samme julen kom elektrisiteten. Huset var bare en etasje - så i 1956 bygde vi på med en etasje til - og tilbygg. Da hadde allerede fjøsen kommet i 1951. Ottar «spasnudde» med egne hender 10 mål jord som ble grasmark.

I fjøsen hadde vi etter tur tre kuer og der var opp til 7 sauer som kunne gi 18-20 lam i året. Også noen høner og en hane holdt til der og vi har hatt en katt og to hunder.

Ottar hadde tre båter - Nordstjerna, Havbuen og sjarken Dag Ove. I stua har det stått etter tur 6 radioer og 3 TV. Det har vært vanninntak fra en brønn rett oppom huset, fra en brønn oppe i kroken av eiendommen mot John - og via tilknytning til vannverket.

Arbeidsliv, reiser og opplevelser

Å arbeide har jeg gjort fra jeg var liten jente og det var mange gjøremål både ute og inne - som å bære vann og torv, trille torvlomp, spa igjen grøfter og lage mat. Jeg var bare 8 år da jeg første gang kokte middag.

Mitt første arbeidsoppdrag utenfor hjemmet var å passe en 9 måneder gammel jente i 14 dager og netter - og etter at jeg var ferdig konfirmert arbeidet jeg i tre år med å kjøre grus på vegen med hest og kjerre. Hesten var vill og gal - og jeg var ute for mange livsfarlige situasjoner. Pengene fikk foreldrene mine.

Så ble det flere husposter og kokkeliv. Første månedslønna var på 20 kroner - men den steg litt etter hvert og som 20-åring tjente jeg opp mot 90 kroner. Men det var tungt arbeide - mange arbeidsdager varte fra 06 til 10-12.

Og det skulle ikke bli lettere da jeg giftet meg med en mann som mesteparten av året var vekke på fiske. Men jeg var vant til å gjøre det meste både ute og inne - så det gikk om det var tungt. Jeg rakk til og med å være med i Indre Langenes Sanitetsforening i denne tiden - og var også leder i foreningen i 3 år.

Da guttene reiste ut av hjemmet ble det til at vi sluttet med dyreholdet. Jeg tok hjemmehjelps-kurs i regi av Melbu yrkesskole og arbeidet som hjemmehjelp i 3-4 år. Så tok jeg jobb hos Gunnar Klo - der jeg var kokke for både bryggearbeiderne, filetarbeiderne og kaffeteriaen. Der var jeg i 9-10 år til jeg måtte gi meg på grunn av ryggen.

Men jeg fortsatte med mitt sosiale arbeide ved å hjelpe slekt og venner. Og - jeg fortsatte å skrive. Hadde alt hatt mange dikt publisert i lokalavisene og jeg har alltid skrevet av både glede og vemod. Og savnet av min mann har gitt meg gangsyn til å fortsette å gi hjelp til andre - noe som har gitt meg god livskvalitet.

Har deltatt i foreningslivet gjennom Håndarbeidsforeningen, Pensjonistforeningen, Gårdsforeningen og Historielaget. Jeg har deltatt i skrivekurs og fått være medforfatter på Ballast-bøkene og fått lov å være med på å formidle lokalhistorie til gammel og ung gjennom skolebesøk og fortelleroppdrag.

Jeg har vært heldig å få bo i mitt kjære hjem og der hatt besøk av mine kjære og av venner fra både nord og sør og fra verden utenfor landets grenser. Og, jeg har vært heldig å få reise mye. Både jeg og Ottar var fylt 50 før vi tok oss tid til ferie, men da vi først kom i gang ble det mange fine turer før han døde. Og så har jeg fortsatt å reise etter at jeg ble alene. For å nevne noe - så har jeg blitt kjent i Norges land takket være mine kjære gutter som har tatt oss, og siden meg - med rundt i dette vakre landet. Og det har blitt mange utenlandsturer. Den første gikk til Tunisia i 1984 og andre gikk til mange steder i Norden.

Etter at Ottar døde var jeg i 1988 i Israel og 1990 i Roma. På Romaturen passerte vi 8 land. Så har jeg vært 6 uker i Tunisia og jeg har overvintret i Spana svært mange ganger - de fleste gangene på Grand Canaria. Jeg var i Stockholm i 2001 og har vært mange ganger ellers i Sverige, og det er blitt tur til Finland og Danmark også. Så det er helt utrolig hva livet har gitt meg av opplevelser og jeg er takknemmelig for de blomster som har vokst langs liveveien.

I arbeid og fritid har det gått både opp og ned. Ingen kommer til fjells på slett veg, sier Ivar Aasen og det kan av og til være farligere å gå i unnabakke enn i motbakke. Men et godt humør og tro på det positive hjelper på.

Noen salmer og sanger jeg setter stor pris på: Blott en dag - Høyt fra det himmelske høye - Eg veit i himmelrik ei borg - Deg være ære - Der roser aldri dør - Å leve, det er å elske.

Og jeg har mye å takke for -

• at hode og fysikk fungerer - selv etter strabasiøse opplevelser de senere år*
• at jeg har mine nærmeste som lyser opp tilværelsen min - ikke minst når det røyner på
• mine kjekke naboer som gjør alt godt for meg
• mine venner i handarbeidslaget, bokklubben og historielaget
• at jeg har fått alle opplevelsene jeg har hatt i både inn- og utland
• at jeg har fått være med på Ballastreisen og fått oppleve kameratskapet med Ballastdamene
• at jeg har mine venner fra fjern og nær, som har lyst opp min tilværelse
• at - ikke minst - for at jeg har beholdt nyskjerringheta på livet og «kan leve mens jeg gjør det - og elske (alt som lever) mens jeg tør det».