Feiringen av 100 år

3. juli 2022

Planleggingen av feiringen av 100-årsdagen startet allerede i januar 2022, og bit etter bit falt på plass - den aller siste bare minutter før festen startet.

Her er feiringen i tekst og bilder:

Uka før feiringen ble invitasjonen lagt ut på Lynghilds Facebookside - og den ble trykket i Øksnesavisa og i Bladet Vesterålen:

Aftenposten hadde omtale, med opplysninger lagt inn på NTB av Dag Roar:

##########

Storsalen i Alsvåg Samfunnshus er et sted som egner seg godt for arrangementer der en skal dekke til godt over 100 personer. Etter påmeldingen lå det an til å bli opp mot 130 personer som ville komme for å feire Lynghild - så det ble dekket til 135.

Bordene var pyntet med hvite duker med lyseblå sjifong, som skulle illudere hav og himmel. Øvrig pynt var skjell og fjærestein fra Meløya. Og lys og markblomster.

Her er jubilanten klar for feiring i pyntet sal:

###########

Før festen begynte var det fotoseanse med Bladet Vesterålen - og jubilanten ble foreviget med sønner og resten av etterslekta som var til stede.

Med sønnene Jan (Edgar Jan Gunnar) på 77 t.v. og Dag Roar 71

Fra venstre: Kasper Høgstavoll Solbjør, Jonny Solbjør, Susanne Høgstavoll Hustad og Ida-Kristin Karlsen Høgstavoll - med Lilja Elin Havåg Høgstavoll foran seg. Så følger Janne Lise Høgstavoll med Tirill Elida Høgstavoll Solbjør foran seg og Malin Johansen bak. Neste er  sønnene Jan Høgstavoll og Dag Roar Høgstad bak jubilanten - med Jans sønner Ole-Ottar Karlsen Høgstavoll og Dag Ove Høgstavoll bakenfor. Til høyre for Dag Roar står Tonny Rognehaug, Nikolai Amlien og Elise Seip.

###########

Så kom Øksnes Trommedamer marsjerende opp til inngangspartiet til Alsvåg Samfunnshus - og underholdt jubilant og ankommende gjester med taktfaste stortrommeslag og skarptrommevirvler.

                                                                                           #####

                        Jubilanten hører på trommedamene, tar mot gjester og hilser på ordfører John Danielsen

###########

Kl. 1615:

Festen startet med at eldste sønn Jan ønsket gjestene velkommen på vegne av jubilanten og familien - og for å riktig markere hvem som var hovedpersonen for feiringen, ble denne videostubben spilt av. Filmen er tatt opp av barnebarn Ole-Ottar og redigert av Jan.

Klikk på bildet under for å se!

#########

Etter at  "Å, eg veit meg eit land" var sunget med tonehjelp av Trond Ståle og Tormod - og med Børge og Staale som forsangere - ble det gjennomført en

LYS-SEREMONI

11 etterkommere var med på lystenninga og en tekst (skrevet av Jan) ble lest mens 10 lys ble tent.

Seremonimester var Ole-Ottar.

Kjære deg!

Du er mor, svigermor, bestemor, svigerbestemor, oldemor og for mange av de i salen er du en god slektning eller en god venn. Du ble født den 3. juli i 1922 - så en gang i løpet av nattetimene til dagen i dag fylte du 100 år.

Vi vil nå hedre deg meg en liten lys-seremoni.

10 LED Kronelys skal plasseres i staken som står her - ett for hvert tiår du har levd.

Lysestaken er laget av en bit av et tre som har vokst opp på Høgstad.

Da tenner vi lys:

Henvendt til salen:

Dermed var livet til denne utrolige flotte damen gjort unna på 3 minutter - i det virkelige liv har 100 år passert. I stedet for at jubilanten blåser ut lysene - skal de i dag få stå her å skinne under hele festen og symbolisere hennes liv.

Og så stemmer vi i med bursdagssangen --------

.......... noe som selvfølgelig ble gjort, og musikere, forsangere og hele salen var med på notene!

###########

Tonen videre ble satt ved at festleder Ole-Ottar Karlsen Høgstavoll leste et dikt av jubilanten - som kunne passe for dagen, og som har navnet

Søndagsfred

Etter en veldig god gryterett, laget av Britt på Toftenes Sjøhuscamping - kom

HOVEDTALEN

- og det var yngste sønn Dag Roar som stod for den - og her er den i sin helhet:

Kjære mor, Lynghild, kjære slekt og venner.

Ja, kjære mor. Gratulerer hjerteligst med 100 års dagen din. Vi har tent ett lys for hvert tiår du har levd. I din alder ville lys til kaken kostet 3-4 ganger så mye som kaken, så det var en fin og praktisk måte å presentere CV'en din på. Dessuten kjenner alle, som er til stede her for å hedre deg, til det meste du har bedrevet gjennom ditt lange liv.

Aud Schønemann har sagt: «Det skulle ikke undre meg om jeg blir 100 år - så fort som tiden går». Ja, tiden har gått fort og nå er du 100 år ifølge fødselsattesten din. Og du er hedret med brev fra Kongen. Takk for at du har reist så langt med oss.

Pascal sa: «En krok av hjertet ditt er alltid 20 år». Det synes jeg passer svært godt for deg på denne store dagen din. Du, mamma, har et stort hjerte som skinner for oss og dine venner. Du er fortsatt veldig ung til sinns og setter stor pris på å være sammen med mennesker i alle aldre. Ungdommen og barn dukker fortsatt opp for å besøke deg på Høgstad.

Ja, det å være 100 år ung, er veldig mye mer oppmuntrende og håpefullt enn å være 50 år gammel. For meg er du ikke 100 år, kjære mamma. Du er knapt 60 år, men med 40 års ekstra erfaring.

Flere har sagt at alder er som å bestige ett fjell. Du, mor, er blitt litt andpusten, men bevare meg for en utsikt du har. Familien rundt deg takker for at vi har deg og at du holder deg så godt. Du er klar og sterk i hodet og husker bedre enn de fleste. Ja, du er kort sagt familiens levende leksikon.

Du er glad i livet og familien din, du er glad i mennesker og du er glad i naturen. Du har sagt at du ville leve livet ditt om igjen, hvis du fikk sjansen til det. Alt du har opplevd er for deg, mamma, store skatter som du har gjemt i hjertet ditt, om folk du har møtt, vakker natur du har sett og vakre byer og land du har besøkt,

Historiene våkner til liv når du forteller. Ja, det er som å være til stede i historiene dine. Når du forteller om kokkelivet i Nyksund, har jeg følelse av å kjenne lukta av tang, lukta av svette av kaillan på kaia og lukta av skreimølja. Og det føles som å høre lyden fra bryggedansen og følelsen av elskovsglede, i værret der du traff din kjære Ottar.

Nerven i historiene dine får oss til å føle gleden med livet, og det er uendelig deilig å kunne le masse og hjertelig sammen med deg. Du får oss andre til å føle oss vel i ditt selskap. Du og livet ditt har vært en skatt for dine nærmeste og alle dine venner.

For oss har du levd etter det kjente kinesiske ordspråk: «En glede, driver hundre sorger på flukt.

Jeg har en personlig hilsen til deg, mamma. På Studenthjemmet Hatleberg ved Norges Handelshøyskole, hvor du og far bodde på ferietur til Bergen i 1977, delte jeg en syv-roms leilighet med blant annet en kvæfjordværring våren 1975, som studerte ved UiB. Han var en «raring» som meg, og hadde en lignede livshistorie som meg. Da mora hans ringte, og jeg overhørte samtalen, sa han med glad stemme: «Du mamma, du helsikes mamma,.... æ e så glad i dæ». .... Ja, jeg er også veldig glad i deg, mor Lynghild. Jeg ble skadet i en alvorlig trafikkulykke i 1967. Til tross for dårlig prognose, kom jeg heim til Høgstad etter 8 uker på Stokmarknes Sykehus. Din gode pleie og omsorg fikk meg på beina igjen, og ga meg motet til å ta livet tilbake. Du ordnet med privatundervisning av ho Hilde, nabojenta, som holdt meg ajour med skolen.

Takk mamma, for at du og far fikk oss til å tro på oss selv, og for motet til å tro på mennesker vi møtte senere i livet. Dere skjermet oss fra «autoritene» som forsøkte å herje med oss. Du, mamma og far ga oss støtte hele livet.

Deretter viste og kommenterte Dag Roar en del bilder av mor Lynghild i noen situasjoner fra de siste årene. Her er noen av dem:

Meløysanden                                   Trivsel i fjæra!                                     Ved Stortinget                                      Norefjell

Svingom i Syden                              Glimtfan                                                  Norefjell                                      På øytur

Og han fortsatte:

Til slutt vil jeg lese to korte dikt du har skrevet, mamma, og som beskriver deg på en fin måte.

Det ringer på døra

Det ringer på døra, hvem er det som kommer?

Er det hatet, så jag det bort.

Kommer gleden, så gi det ett rom lyst og stort.

Står vemodet og banker på, så la det gå.

Men er latteren på vei, så ønsk velkommen med et veldig hei.

Vil den store elskov inn, så gå ikke helt i spinn.

Hold nøkkelknippet godt bevart, til spørsmålene er vel besvart.

Har vennskap tatt de første trinn, slå følge i den gode trim.

For tilliten, du trygt kan slippe inn, da du det største finn; kjærligheten.

Hjerterom

Kan du gjøre ord til blomster, ett blikk til roser.

Kan du gjøre et håndtrykk til styrke og tårer til et smil.

Da er du et kjærtegn, uten å vite det selv.

Ja, kjære mor. Vi er alle veldig glade i deg. Til lykke med de 100, og vi håper du blir med oss på reisen videre i mange år til. Det vil være oss en stor glede.

Du fortjener inderlig den kjærlighet og de gaver som gis deg på denne store dagen.

Skål for dine 100 år, kjære mor, ho Lynghild i Meløya.

####################

Neste innslag ble introdusert med et nytt dikt av jubilanten:

Smilet

Smil så blir du lys i sinn og du gjør dine medmennesker glad

Smil gjennom tårer og når noe sårer

Vær ikke redd for å smil av deg selv

Smilet det rekker mange mil

Smilet det leger uten tvil - så smil da mye mer

Øv deg opp til fler og fler

Og livet blir snudd opp ned

Med solens lys i hjertets fred

##

Og da var det tid for:

Hilsning fra Øksnes kommune og fra HM Kong Harald V

Ordfører John Danielsen kom med hilsen fra Øksnes kommune - der han tok utgangspunkt i en omtale av Lynghild i boka "Havna" - og han leste også opp hilsningen som Lynghild fikk fra Kong Harald på dagen. Under ser vi kortene.

Torunn Christiansen

hadde også kommet til feiringen og hun ville synge for Lynghild - noe hun uttrykte var en stor ære å få lov til.

Hun framførte sine egne sanger "Se ho" og "Sommar nordpå" - og høstet stor applaus for en svært vakker og stemningsfull formidling.

############

Lynghild setter stor pris på slekta - og det var naturlig for festlederen å introdusere de neste innslagene med diktet

Søster til Lynghild, Ester Amundsen - hadde sendt en hilsen til dagen - der hun sier:

"Kjære søster!

Gratulerer så veldig mye med den store dagen i dag. Takk for at du har blitt så gammel og det blir artig at du får hilsen fra kongen i dag. Så må du ha det bra og ha en fin dag - og du er en flott og fin 100-åring."

##########

Rune Teigen

er nevø av Lynghild. Han gikk på scenen og framførte en hyllest til tanta som han har skrevet selv - om hun som bor i et solgult hus nede på Meløya. I tillegg framførte han "Elskede, ser du månen lyser" og "Ljåen" - og dette er to dikt av Lynghild som Rune har satt tone til.

"Ljåen" vekker alltid munterhet når den framføres!

############

Neste post på programmet var

"Lynghilds verden" og "En heltedåd"

Eldste sønn Jan har en tid arbeidet med å samle alle fortellinger, dikt, eventyr og refleksjoner som Lynghild har skrevet. Sammen med fortellinger og bilder fra livet til Lynghild - er alt samlet på nettstedet "Lynghilds verden" - der du befinner deg akkurat nå. Jan hadde laget en papirutgave i fire bind i A4-format - som ble overrakt jubilanten.

Men en historie har Lynghild aldri skrevet ned - og det er om hendelsen der hun berget svigermoren Josefa Olsen og nevø Sten-Viggo Teigen fra den sikre drukningsdød i en torvdam på Meløya.

Jan har ført historien i pennen og den ble lest av Ole-Ottar:

En heltedåd

Svigermor til bestemor Lynghild, Josefa Olsen - bodde en tid på 1950-tallet med ei av sine døtre og hennes mann i en kjellerleilighet hos Lynghild og Ottar på Høgstad. Det kom også et par barn til verden der på slutten av 1950-tallet. Far til Lynghild, Julius - drev en liten landhandel i nabogården og når en skulle dit - var det vanlig å gå en snarveg over et torveområde og noe slåttemark.

Våren 1959 hadde man som vanlig torvet og den aller siste torvdammen stod åpen (noe den gjorde til året etter - da den ble fylt igjen med de øverste ubrukelige lagene fra nye torvdammer). Disse torvdammene kunne vær over to meter dype og de gikk fulle av myrvann og regnvann. Ungene var nøye instruert om å ikke gå i nærheten av disse dammene, fordi de kunne falle uti - og drukne.

Josefa og barnebarnet Sten-Viggo på 2 år skulle denne dagen på butikken og tok snarvegen. Lynghild så dem gå og hørte dem prate livlig med hverandre på turen over torvmyra - men plutselig ble det helt stille. Hun skjønte straks at noe var galt og sprang nedover mot dammene.

En vet ikke hva som egentlig skjedde - men mest sannsynlig er det at Sten-Viggo hadde kommet for nær damkanten og ramlet uti. Han mener selv i ettertid at han kanskje ble opptatt av et fly på himmelen. Og så skulle bestemoren ha hjulpet han opp igjen. Men hun hadde sikkert måttet strekke seg for å få tak i han og hadde dermed glidd ut i dammen hun også.

Da Lynghild kom til - så hun bare beina på Josefa stikke opp av vannet.

Først fikk hun tak i håret på gutten nede i torvdammen og fikk dradd han opp. Men det var et verre basketak for å få Josefa opp. Hun stod på hodet fast i mudderet på bunnen av dammen. Hun var en kraftig dame og ingen kan etterpå forklare hvordan Lynghild klarte å berge svigermora ved å få henne opp av torvdammen. Dam-kanten kunne lett gitt etter og da er det fare for at dette ikke hadde gått så bra. De som senere har fått vite om hendinga - har skjønt at Lynghild den dagen berget to menneskeliv, med fare for at hun selv kunne gått med.

Tegning: Jan Høgstavoll

Lynghild gav denne dagen i 1959 Josefa 30 år til å leve - og Sten-Viggo på 65 lever med sin familie på en gård like ved Skei i Jølster. Sten-Viggo hadde like godt tatt turen nordover for å hedre tanten, og familien kom til festen i tide til seremonien der han og Jan utnevnte Lynghild til

"Livredder i særklasse"

Det er mildt sagt at Lynghild ble overrasket da Sten-Viggo dukket opp - og hun fikk en skikkelig klem av han som hun berget 63 år tidligere. Sten-Viggo hadde også noen varmende ord til tanten etter hedringen var gjort.

Her legges banneret med påskriften "Livredder i særklasse" om skuldrene til Lynghild av Sten-Viggo og Jan - og Sten-Viggo takker tanten for redningsdåden og det hun har betydd for han senere i livet.

#############

Etter "Kjærlighetsvisa" var det pause - og så var det duket for et skikkelig nordnorsk kakebord!!

Etter pausen startet Ole-Ottar med å lese diktet

Meløy - limerick:

Ferie, - herlige dager på øya

solen varmer, vinden har løya

Fuglene verner trofast sitt rede

Blomstene trives, vokser i bedet

Midtsommernatt - da kastes trøya

Og så kom det hilsninger på rekke og rad fra:

Unni Glad

- som hadde med seg en hel gjeng med sydenvenner - og delte noen minner fra oppholdene i Spania og Gran Canaria.

####

Hjalmar Martinussen

- som er nevø av Lynghild - mintes ungdomstida med besøk på Meløya - og tiden da Lynghild og Ottar bodde på hybel hos foreldrene hans på Myre.

####

Sigve Hansen (Øksnes Historielag) , Ole Martin Karlsen (Meløy Gårdsforening) og Staale Meløy (Øksnes Pensjonistforening)

- hadde alle med hilsninger fra sine lag og foreninger, og de framhevet alle den betydningen som Lynghild har hatt som medlem og aktiv deltaker i mange sammenhenger.

Staale hilser fra Øksnes Pensjonistlag.

####

Etter disse innslagene passet det godt å synge Meløysangen - med tekst av Lynghild og tone av Alf Prøysen.

####

Dag Roar leste opp hilsninger fra

Karin og Egil Berg (naboer) og fra prestene Sigve Ims og Trond Arne Hauge (begge tidligere tilsatt i Øksnes)

#####

Denne sekvensen ble avrundet med en videohilsen fra May Hilde Schjong, niese av Lynghild (datter av søster Ester).

Hun leste dette diktet til sin tante:

###########

Det ble en liten pause - før siste akt.

Folk forsynte seg av kakebordet igjen - og praten gikk livlig en stund. Men etter hvert var tiden kommet for å avrunde feiringen.

Judith Sørdahl

er en god venninne av Lynghild. Hun kom med den aller siste hilsningen for dagen til jubilanten. Hun fortalte litt om deres vennskap og delte noen av minnene de har hatt sammen. Det hele endte med at de to gode venninnene ble stående å mimre "for åpen mikrofon" til stor fornøyelse for familie og gjester.

####

Jubilanten Lynghild

holdt så sin takketale - der hun takket familien og alle andre gode hjelpere for alt som hadde blitt gjort for at dagen hennes skulle bli god, noe den virkelig hadde blitt. Hun takket alle gjestene - og takket for alt hun hadde fått av gode ord, sang, hilsninger, blomster og andre gaver.

############

Jubilanten fikk - uten å vite det på forhånd - lov til å framføre et ekstranummer. Forsamlingen fikk høre og se et video-opptak, gjort på Høgstad av barnebarn Ole-Ottar - der hun synger

"En liten blåveis"

Sakte går de to i lien, mor og datter trinn for trinn,
Begge to de følger stien, moren hun er blind.
Og hun leies av den lille som forteller alt hun ser,
Plutselig står barnet stille, roper glad og ler.
Mor, å mor hvor skjønne små blåveis vokser her,
Og hvor de er vakre der de står,
Midt i alt det grønne den blåe fargen er,
Mor hun smiler for hun skjønner det er tegn på vår.
Mor nå må du vente her en stund på meg,
For nå skal jeg hente blåveisen til deg.
Mor hun favner stille de blomster som hun får,
Og hun kysser ømt den lille som ga tegn på vår.

Du får høre den om du trykker på bildet:

####

Kvelden ble avsluttet med allsang - Nordlandsnetter.

Tonefølget var som ellers i løpet av kvelden ved Trond Ståle Mathisen og Tormod Hansen, og med forsangerne Børge Teigen og Staale Meløy.

Forsangerne

Musikerne

############

Kveldens festleder, Ole-Ottar Karlsen Høgstavoll - avsluttet med å takke alle som hadde vært med å gjøre feiringen til en fin markering - og han ønsket alle vel heim.

###############

Avisoppslag og reportasjer etter festen:

Bladet Vesterålen:

Her er teksten fra artikkelen:

Alsvåg samfunnshus var pyntet og jubilanten selv satt stivpyntet ved bordet.

- Den beste gaven er uten tvil at hele storfamilien min har tatt seg tid til å komme til Øksnes for å være med å feire. Det er bare fantastisk. I tillegg er det mange naboer og venner som har sagt ja til å komme å på feiring, sier Martinussen og smiler fornøyd.

125 gjester var invitert - i et nydelig sommervær.

Kjærlighet i Nyksund

Lynghild ble født på Meløya i 1922 og vokste opp med fem søsken. Hun møtte den framtidige ektemannen, Ottar Martinussen, da hun jobbet som kokk i Nyksund i 1942. De giftet seg høsten 1943 og fikk to sønner, Edgar og Dag Roar. De har gitt henne sju barnebarn og hun har så langt fått 11 oldebarn og nummer 12 kommer i nær fremtid.

- Hardt arbeid og frisk luft

Hun er veldig opptatt av familien og hun setter særlig stor pris på sine to sønner som hun mener har vært fantastisk og har stilt opp for henne, særlig etter at hun ble enke. Når vi spør om hun har en oppskrift på hvordan det er mulig å bli så gammel som henne, har hun svaret klart:

- Det er hardt arbeid, mye frisk luft og godt humør. Har du det så tror jeg man kan få et langt liv. Det har ikke bare vært solskinnsdager, men jeg klager ikke. Jeg synes at jeg har hatt et langt og rikt liv, med familie og mange gode venner rundt meg. Det er jeg takknemlig for, sier 100-åringen.

- Nysgjerrig på livet

Hun er kjent for å være nysgjerrig på livet og bruker tid på å skrive og lese. Hun er også interessert i sport, og da særlig fotball. Bodø/Glimt er favorittlaget og hun følger godt med når de spiller kamp.

####################

####

Oppslag i Avisa Nordland (Bodø) - men her gjelder hovedomtalen at 100-åringen er blodfan av Bodø/Glimt

Teksten over er lite lesbar - så den gjengis nedenfor her:

Lynghild Martinussen er fortsatt en ivrig Bodø/glimt supporter til tross for at hun har levd et langt liv. 3. juli feiret Lynghild Martinussen bursdagen sin for hundrede gang. Den spreke hundreåringen fra Meløya har vært en aktiv Bodø/glimt-fan hele livet. - Jeg har alltid heiet på Bodø/Glimt, men de siste årene har interessen bare økt mer og mer, forteller hun.

Den blide hundreåringen har mange grunner til at Glimt er favorittlaget. - Jeg har hjertet i Nord-Norge. Bodø/Glimt er sterke krefter fra Nordland. Jeg syns det er så flott at laget har blitt landskjent og verdenskjent. Det er også det nærmeste laget, så det falt naturlig at dette ble laget for meg, forteller hun.

Martinussen har bodd på Meløya i alle sine 100 år. - Jeg har reist over hele verden og sett alle kulturer. Likevel når snøen smelter og våren kommer, så er hjertet mitt i nord, sier hun.

Drømmer om Aspmyra

Lynghild Martinussen har heiet fram Glimt på Ullevål stadion og Brann stadion i Bergen, men aldri på Aspmyra.Hun forteller at dette er et ønske hun har hatt lenge. - Jeg har fått lovet at jeg skulle få komme på kamp, men jeg er usikker på når dette blir. Jeg er veldig spent på opplevelsen og det blir godt å se favorittlaget på hjemmebane, sier hun.

Martinussen har både flagg og fotballdrakt som blir tatt i bruk hver gang Glimt spiller. Hun følger med på hver eneste kamp. - Flagget er på verandaen hver kamp og skjorten blir tatt på. Når kampen er i middagstider blir middagen spist foran tv-en, forteller hun.

Likevel er det ikke bare gøy når det er fotballkamp. - Jeg blir så forspent at jeg ikke å sitte i ro under kampene. Da bruker sønnene mine å si "mor, nå må du ro deg ned", flirer Martinussen.

Hun er imponert over Glimt sine ferdigheter. - De har vært veldig flink og kommet så langt i Europa. Det er jo et eventyr, men samtidig gjør det godt at de ikke alltid vinner. På den måten blir det ikke en selvfølge at Glimt alltid vinner. Alle har sine nedturer og det er godt for spenningen, forteller hun.

Hun har ikke en klar favoritt på laget, men har et spesielt godt øye til treneren. - Jeg vil ikke fremheve noen på laget fordi alle må spille sammen for å være gode. Jeg synes vi har en veldig god trener. Jeg er veldig glad i Knutsen og jeg ble utrolig glad når han fikk fortsette, forteller Martinussen.

Lynghild Martinussen har alltid flagget ute når det er Glimtkamp. 

En sen bursdagsgave

Martinussen har et ønske om at Bodø/Glimt tar seieren hjem når de møter Kí Klaksvík. - Det hadde vært en sen bursdagsgave, det hadde vært veldig gøy, sier hun.

Hun støtter laget både i medvind og motvind. - Jeg skryter av dem når de vinner, og støtter dem når de taper, forteller Martinussen.

Hun forteller at fotballen får henne til å føle seg yngre. - Mange synes sikkert jeg er ei rar gammel dame som følger med, men jeg er glad for å følge med i samfunnet og det ungdommen liker. Det holder meg ung i kropp og sjel, forteller hun.

Hun håper fortsatt at hun får følge med på Bodø/Glimt noen år til. - Jeg håper enda jeg har noen år, så jeg kan fortsette å følge laget og heie dem frem. Jeg har lyst å hylle de som er ute og spiller kamp, men også de som er hjemme og følger med, sier hun.

Martinussen avslutter også med noen tips til hvordan man får et langt og interessant liv. - Det viktigste for å få et langt liv er å ikke leve med hat. Man må ha fred med seg selv, og tilgi selv om man kan bli såret, forteller hun.

###########

Og ønskemålet om å se Bodø/Glimt hjemme blei en realitet:

##########

Kampen i Bodø

TV2 hadde innslag om super-supporter Lynghild på 100 år i TV-sporten om kvelden den 5. august - etter kampen som Glimt spilte mot Odd på Aspmyra denne dagen. Trykk på bildet under så får du se reportasjen:

Etter kampen fikk hun treffe gamle glimtkjemper og trener Knudtsen overrakte Lynghild spillertrøye nr. 100 !!

Oppslag i Bladet Vesterålen:

Og hun fikk treffe mange kjente Glimtprofiler - og også en annen super-supporter, Halvdan Sivertsen:

På Aspmyra sammen med ordførerne i Bodø, Ida Pinnerød og Øksnes, John Danielsen. Stort å få trøye nr. 100 med navn på av trener Kjetil Knutsen - og vel så stort å få klem av Harald "Dutte" Berg og å få hilse på Arne Hansen.

I samtale med Runar Berg og Trond Olsen. Halvdan Sivertsen kom også innom for å prate litt. Etter heimkomsten måtte trøya prøves - og det ser ut som den sitter perfekt!

##############

Her er lederen i Bladet Vesterålen 10. august 2022:

########

BILDER FRA FAMILIESAMLING PÅ MELØYSANDEN, NYKSUNDTUR, FAMILIESAMLINGER PÅ HØGSTAD OG FLERE BILDER FRA SELVE FESTEN.

Bildene er tatt av flere famileiemedlemmer.

Når slekta er i Vesterålen er det alltid noen bestemte steder man oppsøker:

Her er barnebarn Dag Ove sammen med farmor Lynghild på Meløysanden og på neste bilde er hun i samtale med oldebarn Susanne - og øvrige medlemmer av slekta skimtes i bakgrunnen. Obligatorisk er også en tur til gravplassen. Vi ser Lilja ved gravstedet til oldefar Ottar og så Jan med Dag Ove, Janne og Susanne på gravplassen på Meløya.

Tur til Nyksund er obligatorisk, her ser vi Dag Ove og fader Jan på moloen mellom Ungsmaløya og Nyksundøya. Oldebarna syntes det var stas med Hvalen på Myre og for alle var det å få oppleve MIDNATTSOLA noe av det aller gjeveste. Her ser vi midnattsola fra Øya ved midnatt den 1./2. juli.

######

Familiesamling på Meløysanden for bading og grilling. Godværet gjestet også Vesterålen disse første dagene i juli.

#####

Lynghild er alltid "gem" i forhold til å være med på en tur - her sammen med barnebarn Ole-Ottar. Men hun trives best hjemme på Høgstad - og her er hun først sammen med Tonny, - og så sammen med Janne og Susanne som er innom før de reiser sør igjen.

##########

Til slutt noen flere bilder fra dagene før, fra selve festen og dagene som fulgte:

Meløysanden i supervær. Nyksundbesøk er obligatorisk og det er vemodig å se ruinene etter det gamle huset der Ottar vokste opp - men gledelig å se at det gamle værret blomstrer. Midnattsola sett fra Øya natt til 2. juli var fantastisk.

Jubilanten med  barnebarn Ida-Kristin. Barnebarn Ole-Ottar med samboer Malin og oldebarn Lilja Elin. Videre ser vi Ole-Ottar og storesøster Janne - samt Jan sammen med Ole-Ottar og Dag Ove -som er klar for den kommende feiringen.

Journalisten fra BLV dirigerer og hadde med kake fra avisen. Salen i samfunnshuset ble vakkert pyntet og vi ser også detaljer fra bordpyntingen.

Ti lys for et langt liv. Festen åpnes av eldste sønn Jan. Så inviterer Lynghild til middag på Høgstad "dagen derpå" - og bildet helt til høyre viser svigerinne Alfhild på besøk på Høgstad noen dager senere.

Mimring med Judith                                           Klar for ett av flere etterselskap                        Det blomstrer på Høgstad

SLUTT