Natur og livstanker


Lynghild skriver dikt om ting som rører seg i naturen, om årstidene og om tanker hun gjør seg om livet.

Dersom diktene har vært publisert tidligere på en eller annen måte - er scannet original lagt inn, der slik finnes. Det kan derfor forekomme skrivefeil o.l. - håper likevel at meningen kommer fram.

#############

Noen av diktene til Lynghild er tvetydige - hun tar gjerne utgangspunkt i naturen, men det handler likevel minst like mye om forholdet mellom mennesker! Dette første diktet er et godt eksempel på dette - og i tillegg er formen ganske moderne. Vær-så-god - her er diktet

REDET

Dere var så ubehjelpelige i det lille redet,

jeg matet og hadde omsorg for dere.

Jeg så dere vokse og få vinger.

Mine vinger kunne ikke dekke dere hele livet,

så derfor lærte jeg dere tidlig å fly.


Det var godt å høre vingeslagene,

men for hver gang dere fløy av sted -

ble dere lengre og lengre vekke.

Så lenge hannen var der - føltes det likevel trygt.

Når han ble borte, brukte jeg mye krefter

på å beholde godlåten i sangen min.


En dag hadde dere bygd eget reir -

for dere selv og deres egen flokk.

Jeg sitter igjen og skuer ut over himmel og hav -

og synes det er flott at jeg fortsatt trengs -

når dere av og til stikker innom gamlereiret

for å hilse på og legge igjen små kvister.


Jeg liker selv å fly langt av sted -

noe jeg ikke kunne når dere trengte å mates.

Når hannen kom med fangst, var det fest i reiret.

Nå har dere selv unger som skal lære å fly.

En vet at kommer en fra et godt reir,

er det lettere å av og til komme tilbake.


Det er stas når hele flokken samles i gamlereiret -

der de ser sola rødme seg i havet ved Børra.

Det er godt å høre vingeslagene når dere kommer -

og luften dirrer av minner når dere atter reiser av sted.


###############

...... og han går foran, som han alltid gjôr - og når jeg er framme ved vår port, har påskesolen jaget skyggene bort!

##################


Heilo. Tegning Ellen M. Beck

Nettfoto. norefjell.com

#####

######

Førjulstanker

Vi har en natur som er helt unik

I Øksnes er vi faktisk veldig rik

Men tar vi vare på alt det fine?

Det er nok noe som ikkje vil rime

og som mot alt det skjønne blir et svik


Det hender at gledene stryker forbi,

nå går vi inn i en spesiell tid

Når lukten av kjøtt-rull og julegran kjennes

og lys i alle rommene tennes -

gjør stemningen oss glad og fri


Så er det blitt advent atter en gang.

Dagen er kort - natten er lang.

Mens vi dyrker våre mange interesser,

stresser, julestyr, møter og messer.

Det går fort mot jul med glede og sang.


Du treng ikkje dypt i pengeboka grave,

for å gi dine en kjærkommen gave.

Du treng ikkje engang papir og bånd

for å gi et smil og en hjelpende hånd.

Det vil vi vel alle prøve å klare.


Nissen er vel en godlynt forunderlig kar

som utfordringer på sparket tar.

Når pengebeholdningen er kommet i null,

kommer nissefar med sekken sin full.

Hvem får den flotteste gaven han har?


Er det han Jens eller er det ho Stine.

Juleunger, glade, pynta og julefine,

latter og glede, spenning og sang,

kos og litt godprat på bestemors fang.

Må julefreden få senke seg hos deg og dine!

TO KJÆRE ORD

Far, mor - det er to skjønne ord.

De klinger i mitt hjerte, de synger i mitt sinn.

De to ord meg lærte at lykken sammen bind

Hvor jeg i verden vanker - de følger i mitt spor

De er i mine tanker, det er to kjære ord




I vemodets time

eller

«Jeg vet en deilig have der roser står i flor»


Takk for at du plantet meg i et slikt bed

med regn og sol og stormer som jeg fikk vokse med

Jeg er en gammel rose som snart må visne ned

men ...

Sørg ikke over meg - jeg skal ikke dø

jeg lever videre gjennom mine sterke frø

som flittig røtter seg i de solrike bed

der jeg i vemod og gledens fest vil være med


Jeg lever i hver en blomst og vakkre ting

i hver en rype som løper kaklende omkring

I geiteramsen som står der rank og stri

og multeblomsten på myra og langs veg og sti


Sørg ikke over far og mor som visnet ned

vi dukker opp som nye planter i nye bed

Vi er i regnet og snøen som daler tett

men liker oss aller best der det er lyst og lett


Vi vet en deilig have der roser står i flor

de er skapt for å stå til glede på vår jord

Vi lever sammen hver kveld i måneskinn

og i hver solstråle som går i himmelen inn


Så sørg ikke over to gamle roser som er visnet ned

det er etterkommere som villig følger med

Må alle blomstre lykkelig i hagens gode ro

Det er en lykke at dere er kommet fra oss to


###################


De gamle ting / Miljøtanker

Hvorfor vil du din gamle sofa bytt

og skifte teppet med et nytt?

Du streva og slet for dem i mange år

og dette er takken som de får!


Sofaen din vil tale for siste gang

om alle gangene du satt i dens fang

Teppet sier også sitt

Det er jo ikke mye slitt


De blir nok fraktet til samme sted

kanskje til en som ikke er så fin på det

Hva blir det neste som går samme vei?

Tør ingen til denne galskapen si NEI?

......... om ikke du og jeg!

Tegn: Jan H

#############

HØST

####

Steinen nede i bakken ved veien opp til Høgstad. Foto JH

###############

ROSENE II

De dufter så deilige -  gir varme i sinn

Farvene de skjønne - de røde kom først

Så fulgte de hvite, gule og blå

Det rene, gleden og håpet

men størst er kjærligheten.


Knoppene, tegnet på livet

de folder seg ut - under sol og regn

De lokket med sin stolte familie

Vinden kom hard og kold - rosene faller

Det er høst - men livet spirer alltid på ny


#############

REGNDRÅPEN

Den første faller mot ruta

Hviler litt, satser på balkongkassen

Der traff den en liten stemorsblomst

den ble glad, tørsten gjorde den gul

Drypp, drypp, knoppene løsner

Det dufter og blir et fargespill

Ja, det gjorde regndråpene -

og ruta der dråpene fikk hvile

######


VÅRSTEMNING. Japansk kunstbroderi Jan Høgstavoll 1987


############

FRØENE

#########


Høstvinden

Høstvind - litografi av Kjell Thorjussen 1988, norsk samtidsmaler.

###########


LILLE SPURV

Elise Stalder, Spurv - dekorasjon på kort

###########

FUGLESTJERT

########

LYKKE KAN VÆRE SÅ MANGT


Lykkelige øyeblikk kan livet gi mange av

om vi fanger dem inn,

ser alle de fine blomster som vokser langs vår livsvei -

fra den minste tusenfryd til den største solsikke

Fra våre røtter vokser kjærlighet og vennskap

til evighetsblomster


Lykke er å få være i mitt eget hjem

med alle gode minner

fra en svunnen tid med mann og barn

Tross at helsa er på hell kommer man seg over sengekanten

steller seg og åpner døra, nyter kaffen

til litt fuglekvitter


Kjenne solens varme stråler mot sin kropp

se rypa rusle rundt i hagen

Høre telefonen ringe

og en barnestemme gleder seg til ferie hos ho bestemor

Gå på tur og dele gode ord og tanker

rundt den vakre øya vår

################


TANKER

Til hver og en av oss alle:


Så kjempefint at vår tanke og tale er fri,

kanskje vi noen ganger likevel skulle telle til ti.

Om vi vil være skikkelig stor,

ber vi om unnskyldning for sårende ord.

Blir det en prikk av hat i vårt hjerte,

gjør det oss vonde og volder oss smerte.


Sammen blir vi sterke -

om vi det vonde vil kverke.

For uansett hva vi mener,

det er vennskap som forener.


Våre meninger skal vi stå for, så klart -

men da må vi ikke synes det er rart

at andre vil beholde sine -

stikk i strid med dine og mine.


Når kjærligheten får seire -

kan delte meninger sammen feire.

Når vi ønsker andre bare det gode -

skaper vi fred på vår klode.


Vi vil da fort både se og lære

at det er bedre å være blide enn sære.

Når vi med godvilje prøver det beste -

da klarer vi jammen det meste.

Vi trenger ikke alltid å være ening

for å gi livet på jorda en mening!